Får du besøk av elektriker og lurer på hva han faktisk skal gjøre, eller har du nettopp hørt om samtidighetsfaktor og lurer på hva det er? I dag skal vi se på hvilken rolle samtidighetsfaktoren har i din bolig og hva det vil si for valg av blant annet hovedsikring.

Hva er samtidighetsfaktor for din bolig?

Samtidighetsfaktor er den faktoren som tar hensyn til den totale belastede kapasiteten til en elektrisk installasjon for å regne ut belastningen hovedsikringen tåle før den kutter strømmen. Faktoren kan settes fra 0,6 til 1,0. Desto nærmere du kommer verdien 1,0 desto nærmere kommer du 100 prosent av maksimal kapasitet.

Altså vil en verdi på 0,5 antyde at det kun er halvparten av den totale belastede kapasiteten som er i bruk, mens en verdi på 1,0 antyder at hele den totale belastede kapasiteten er i bruk.

Samtidighetsfaktor er viktig av flere grunner. For det første er den elektriske kraften som forbrukes av enheter ikke alltid er den samme. For eksempel, vil motorer og varmepumper forbruke mer strøm når de starter enn når de kjører. Dessuten er det sjelden slik at man kommer til å bruke absolutt all den elektriske kapasiteten på alle kursene samtidig.

Derfor bruker vi denne faktoren for å beregne grensen for når overbelastningsvernet skal kutte strømmen slik at vi kan være noenlunde sikre på at boligen til enhver tid holder seg under grensen for den totale mengden med strøm som kan forbrukes.

For de fleste installasjonsprosjekter brukes en samtidsfaktor på mellom 0,6 og 0,9. Dette avhenger litt av hvor mange elektriske kurser man har. I montørhåndboka kan du se NEK sin anbefalinger på hvilken faktor som bør brukes i de forskjellige tilfellene. For eksempel vil en samtididsfaktor på 0,9 bety at ca. 90 prosent av den totale belastede kapasiteten vil være i bruk dersom det elektriske anlegget belastes maksimalt.

Altså sikrer denne måten å gjøre det på at elektriske installasjoner fungerer optimalt og unngår overbelastning og overoppheting. Men det er viktig å merke seg at de faktorene som er oppgitt i montørhåndboka kun er forslag. Ved spesielle tilfeller må dette derfor modifiseres.

Hvor mange ampere hovedsikring trenger jeg?

Når belastningen overskrider en viss verdi, kalles dette overbelastning i det elektriske anlegget. For å beskytte personer og eiendom fra skade som kan forårsakes av overbelastning, er det nødvendig med en mekanisme som slår ut når denne verdien er nådd. Dette kalles et overbelastningsvern. Når du skal beregne hva grensen på overbelastningsvernet skal settes til, må du først finne ut hva den maksimale belastningen er. Denne verdien kan du regne ut ved å legge sammen effekten i alle kursene du har i boligen.

Her er et eksempel med leilighet:

3 x 10 A (ampere) kurser (for belysning)

5 x 16 A kurser (stikkontakter for stue)

2 x 20 A kurser (Komfyr)

Da blir den totale strømmen som kan tas ut av det elektriske anlegget samtidig regnet ut slik:

30 A + 80 A + 40 A = 150 A

Nå skal vi finne frem til riktig faktor. NEK anbefaler i dette tilfellet 0,6 som samtidigfaktor fordi det er flere enn 10 kurser totalt i hele boligen. Nå skal vi finne ut hva grensen for overbelastningsvernet bør settes til. Da blir den totale strømmen som det er sannsynlig at anlegget vil kunne bruke i praksis regnet ut slik:

150 A x 0,6 = 90

I leiligheten brukes kun en-fase strøm selv om inntakskabel har tre faser. Derfor må vi dele den totale effekten av alle kursene på roten av tre (1,73):

150 A (effekt) x 0,6 (samtidighetsfaktor) / 1,73 (roten av tre) = 52,02 A (belastningsstrøm)

Nå kan vi plukke ut det overbelastningsvernet som har rett kapasitet i forhold til dette elektriske anlegget. I tillegg må vi finne en kabel som tåler mer belastning enn vernet. I dette tilfellet blir et 56 A overbelastningsvern mulig å bruke, men det er vanlig praksis å ta høyde for 20 prosent økning av strømforbruket i fremtiden slik at man ikke trenger å bytte overbelastningsvern om man ønsker å legge inn en kurs til.

52,02 A x 20% / 100 = 10,4

52,02 + 10,4 = 62,42

Om vi derfor bruker et overbelastningsvern med som tåler 63 ampere, er vi på den sikre siden i forhold til fremtidig utvidelse av den elektriske kapasiteten.

Ofte stilte spørsmål om samtidighetsfaktor

Her kommer noen spørsmål vi ofte får i forbindelse med samtidighetfaktor.

Hva er forskjell på overbelastningsvern og overspenningsvern?

Overbelastningsvern og overspenningsvern er to forskjellige typer sikringer som brukes til å beskytte elektriske enheter mot skader. Overbelastningsvern er designet for å beskytte enheter mot for mye belastning i form av strøm, mens overspenningsvern er ment å beskytte enheter mot for høye spenninger. Overbelastningsvern vil automatisk koble fra strømmen når strømforbruket blir for høyt, mens overspenningsvern kobler ut strømmen for eksempel ved uhell med lynnedslag i det elektriske anlegget. I denne artikkelen har vi sett på hvordan man regner ut grense for overbelastningsvern, også kalt hovedsikring. Slike høye spenninger kan også oppstå ved uventede endringer i strømnettet.

Prisen på begge typer vern er ganske lik, og det er viktig å huske at begge typer sikringer er nødvendige for å beskytte elektriske enheter mot skader. Likevel kan en si at overbelastningsvern er en mer grunnleggende form for beskyttelse og bør prioriteres over overspenningsvern hvis man må velge.

Hva er krav til inntakskabel?

Det er flere hensyn å tenke på i forhold til inntakskabel. Ettersom denne, ifølge norsk lov, er ditt ansvar, bør du vite at du er oppdatert på loven, at utregningene på nødvendig kapasitet er gjort riktig og hva du bør sjekke før du eventuelt oppgraderer inntakskabel. I vår tidligere artikkel kan du lese om kravene til inntakssikring og inntakskabel og hvordan du bør beholde deg til dette i praksis.